Barna har de siste ukene laget fantastiske påskeegg reir, som påskeharen skulle komme å legge egg i. For å lokke påskeharen til seg, så lokket de med gulerøtter i reirene.

Og gleden var stor da påskeharen dukket opp og hentet gulrøttene og la igjen påskeegg og små påskekyllinger.

Etterpå spise vi en fantastisk påskelunsj. Bordene var pyntet til fest og vi hadde en kjempe fiin stund.

Ønsker dere alle ei riktig god påske med eventyret om påskeharen:

Eventyret om Påskeharen Det var en gang for lenge siden at det bodde en liten fugl som het Lepus langt inne i en stor skog. Den var i grunn en ganske lykkelig liten fugl, men ikke helt. For i den samme skogen bodde det en fæl og fryktelig jeger, som het Orion. Og han var spesielt farlig for små fugler.

En dag da den lille fuglen lå og hvilte i redet sitt, kom den fryktelige jegeren. Han tråkket i stykker hele redet og knuste alle de små eggene. Den lille fuglen Lepus var helt fra seg av sorg, og visste ikke hva den skulle gjøre. Men, i skogen bodde det også en Vårgudinne. Hun var så snill og god mot alle dyr. Derfor bestemte den lille fuglen seg for å gå til henne.

”Åh, kjære Vårgudinne” sa den lille fuglen. ”Den fryktelige jegeren har knust alle eggene mine”. ”Ja, da skjønner jeg at du er trist” svarte Vårgudinnen. ”Jeg kunne ønske at jeg var et annet dyr!” gråt fuglen. ”At jeg var rask og lur, slik at jeg kunne lure jegeren”. ”Vil du bli et slikt dyr?” spurte Vårgudinnen. ”Åh, ja, veldig gjerne” svarte den lille fuglen. Og vips forandret vårgudinnen den lille fuglen om til en hare!”Åh, tusen takk!” sa den lille fuglen, som nå hadde blitt til en hare.

Nå var den lille haren Lepus lykkelig. Men da våren kom merket den at det var noe som var alvorlig galt. Og gikk igjen til Vårgudinnen.

”Åh, kjære Vårgudinne. Det er bare det at nå om våren, så føles det så merkelig. Du skjønner. Jeg har laget et rede borte i skogen her, men det er ingen egg i det. Jeg savner så fryktelig å legge egg”. ”Åh, er det ikke verre?” spurte Vårgudinnen. ”Gå nå å legg deg på redet ditt.” Og den lille haren gikk og la seg på redet sitt. ”Nå kan du titte oppi redet ditt” sa Vårgudinnen. Og oppi redet lå det nå tre små gule egg. ”Ja” sa Vårgudinnen. ”Det er min gave til deg. Fra nå av skal du få legge egg en gang hver vår”. Nærmere bestemt i påsken.

Og siden den gang av har den lille haren bare blitt kalt for Påskeharen.

Og snipp, snapp, snute så var påskeeventyret ute.